En jolle er en åpen, liten båt som kan fungere som en lettbåt, hjelpebåt og/eller som en ekstrabåt til en større båt. Monterer du på seil kan den benyttes som en seiljolle, og da får den raskt livlige seilegenskaper. En jolle som lettbåt har vanligvis akterspeil, altså den er flat bak, og nesten alltid en ganske grunn kjøl. De er som oftest 6 til 12 fot lang.
Seiljoller
Seiljoller kan være alt ifra 8 til over 18 fot lange. Enskrogsjoller har et sverd istedenfor en kjøl, det vil si at den har en finne som kan plasseres i båtens senter. Dette gir stabilitet når det er motvind. De minste jollene benyttes som rekruttjoller for barn. Aldersgrensen for å kjøre en slik jolle er 7 til 8 år. Den viktigste typen av disse rekruttjollene kalles for Optimistjollen. Når barn vokser og blir eldre, bytter de over til større joller som krever en tyngre besetning og mer erfaring. Eksempler på slike joller er Europajollen eller Laser.
Tomannsjoller
Tomannsjoller har et forseil, og som regel også en spinnaker. Moderne joller er vanligvis også utstyrt med gennaker. En eller begge besetningsmedlemmene kan henge i trapes, som er en innretning med wire fra den øvre delen av masten. Masten har en krok i den nedre enden som seileren kan huke fast i sin egen seilvest. Dette er et sikkerhetstiltak som tillater at man kan stå på sidekanten av båten, og dermed flytte vekten utover. Mer ekstreme joller har i tillegg utriggere for å flytte vekten enda lengre ut på siden. Katamaraner er flerskrogsbåter, og som seiljoller har de også ofte ekstreme egenskaper. De fleste seilbåter som brukes i Olympiske leker er joller. Den olympiske komiteen bestemmer hvilken jolletyper som skal brukes. For tiden er følgende joller olympiske:
- 470: tomannsjolle, menn og kvinner
- 49er: tomannsjolle, åpen
- Laser: enmannsjolle, menn
- Finnjolle: enmannsjolle, åpen
- Laser Radial: enmannsjolle, kvinner
Ungdomsjollen
I Norge har ungdomsjollen ved navn Snipe vært det mest populære merket. Enkelte klasser har lokalt stor betydning som, for eksempel, Grimstadjollen. Grimstadjollen ble konstruert av Sam O. Berge fra Grimstad. Båten er klinkbygget med fast kjøl. Kjølen er en bred planke som er boltet fast. Den øverste delen består av tre, mens den nedre delen består av jern. Dette er den samme løsning som blant annet i kjølbåtene Kutter, Knarr og BB11. Selve skroget har flere likhetspunkter med en Oslojolle. Båten ble tegnet som en juniorbåt i 1943. Tyskerne hadde satt ned et forbud mot båter med større seilføring, og Grimstadjolla var 10 m², som var akseptert. Antall Grimstadjoller økte betraktelig etter krigen, og i Grimstad, samt Oslofjord-området, eksisterte det nærmere 200 båter. Litt senere økte også antallet i Bergen og Ålesund. Fram til 1980 var denne båtklassen økende i popularitet, men etter 1980 var klassen i midlertidig «død», og mange av Grimstadjollene forsvant. 10 år senere, på begynnelsen av 1990-tallet, oppstod det et initiativ i Grimstad, noe som resulterte i at mange gamle båter ble restaurert. I 2016 eksisterte det rundt 60 seilende Grimstadjoller i hele Norge.